Fibromyalgi


Den 8.februar -10, fikk jeg den endelige diagnosen på alt som har plaga meg i flere år.
Den kom vel ikke som none stor overraskelse, men samtidig var det litt rart i begynnelsen.
Snille Anita var med meg til Ottestad Sjukehus ved Hamar og satt tålmodig på gangen med boka si, mens jeg var innom sosionom, lege og fysioterapeut.

Dette er en sjukdom som rammer veldig forskjellig fra person til person.
For meg innebærer den i all hovedsak en del smerter i bekken, rygg, nakke, hode, fotsåle og legger.
Armene får også kjenne det innimellom.
Før jeg fikk medisin hadde jeg endel søvnproblemer og var veldig trøtt og sliten hele tida.

Det holdes litt i sjakk med behandling hos både fysioterapeut og hos psykomotorisk fysioterapeut.
I tillegg prøver jeg å være med på to gruppetreninger i uka hos fysioterapeut.
Jeg håper også at jeg skal klare å bli litt flinkere til å trene på egenhånd, gå, sykle, svømme...

I begynnelsen av juni-10 fikk jeg brev om at jeg er blitt innvilget opphold på Skogli i Lillehammer.
Der skal jeg få lære meg mer om å ta vare på kroppen min, jevnlig trening, kosthold etc.
Dette blir veldig spennende, men også veldig rart å skulle være borte fra familien så lenge. Trolig fire uker...

Her er en sakset beskrivelse av hva Fibromyalgi er:

Fibromyalgi hører inn under muskel-, skjelett- og bindevevs- sykdommer. Sykdommen er kronisk, og hovedsymptomet er smerter i muskulatur og ledd, i såkalte "tenderpoints" (ømme punkter). Sykdommen har diagnosenr. ICD-10 med eget sykdomsnr. M79,7 (brukt ved sykehus). Allmennleger bruker ICPC der fibromyalgi inngår i en sekkediagnose: L18, utbredte muskelsmerter/fibromyalgi.




I tillegg opptrer ofte symptomer som muskelstivhet, utpreget tretthet, søvnforstyrrelser, kraftløshet, hovenfornemmelse, svimmelhet, hodepine og magebesvær. Man vet i dag lite om årsaksammenhengen ved fibromyalgi.



Følgende vet vi om Fibromyalgi:

-at Fibromyalgi kan best forståes som en biosykososial lidelse der både biologiske, psykologiske og sosiale forhold kan bidra til å utløse og opprettholde den.

-at Fibromyalgi kan være genetisk.

-at Fibromyalgi ikke vises på røntgen eller blodprøver, men hjerne-scanning (SPECT)kan vise aktivitetsmønster forenlig med forandringer ved påvist Fibromyalgi.

-at Smerten er reell og at den har både perifere og sentrale komponenter.

-at Fibromyalgi-pasienter har 2-3 ganger høyere Substans P i ryggmargsvæsken enn normalt. Dette medfører en generell forsterkning av smerteimpulser.

-at Fibromyalgi-pasienter har lavere Serotonin-konsentrasjon i ryggmargsvæsken enn normalt, og også lavere døgnutskilling i urinen. Serotonin bidrar til å regulere stemningsleiet.

-at Fibromyalgi-pasienter frarøves den dypeste søvnfasen der kroppens anabole kapasitet er høyest, som sikrer kroppen restaureringsevne og følelsen av å være uthvilt.

-at Fibromyalgi-pasienter har avvikende stresshormonproduksjon samt for lavt veksthormonkonsentrasjon. Veksthormon er viktig for kroppens reparasjonsevne.

-at Fibromyalgi-pasienter skårer høyere på kronisk stress og belastning enn andre smertepasienter, og stress regnes som en av de utløsende faktorer.

Det er en klar overvekt av kvinner i denne pasientgruppen, men også menn og barn rammes av sykdommen. Mange med Fibromyalgi får diagnosen Kronisk smertesyndrom.



Norges Fibromyalgi Forbund antar at det i Norge finnes mer enn 150.000 fibromyalgirammede.