Rar, jeg??
Jeg er nok kanskje litt over gjennomsnittet nysgjerrig?
Denne ''lille'', søte skapningen kunne jeg bare ikke gå fra når vi fant den på vei til barnehagen:)
Denne larven var ca ti cm når vi fant den og hadde god apetitt på geitramsblader!
Etter at både barnehagen og skolen takket nei til å ta vare på den, så tok jeg den med hjem!
Ute på terrassen bygde Emily og jeg ''hus'' til den, jord og plen ble spadd opp ifra hagen, og i midten planta vi en stor geitrams i sand og grusjord.
Emily døpte larven for Sølvdugg!
Torsdag 12.8. publiserte lokalavisa bildet vi sendte inn og samme dag ringte en mann som hadde masse informasjon om den! Og, neste dag var det flere svar i avisa fra andre også! :)
Dette er en Geitramssvermer, en tussmørkesvermer!
Det gikk ikke mer enn fire dager før jeg skjønte at den var i ferd med å forberede seg for neste steg i utviklinga, for da fant jeg den gjemt nede i en ''hule'' i gresset.
Etter tips fra han som ringte, så tok jeg larven inn i en skoeske hvor jeg la masse geitramsblader oppi. Etter drygt ett døgn hadde den lagt seg i en bue under bladene og limt igjen med en masse små, tynne limtråder!
Den har blitt mindre nå, og litt mørkere, etter at den en kort tid var litt grønnlig på ene tuppen!
I vinter skal den få sove i den kjølige, uinreda kjelleren vår.
Og når vårsola begynner å varme i april/mai skal vi ta den opp igjen!
Da vil den etter litt tid klekkes til en slik skjønnhet:
Den blir ganske stor og har en veldig kraftig kropp.
Den har en snabel som den drikker av favorittblomstene sine med :)
Spennende biologiprosjekt for hele familien :)
