Hjertesukk om Fibromyalgi

Denne teksten fant jeg i magasinet fra forbundet. (oversatt fra svensk)
Fibromyalgi er jo en sykdom som rammer så ulikt, denne teksten viser hvordan det kan være...



Hei!

Mitt navn er Fibromyalgi. Jeg er en usynlig, kronisk sykdom. Og jeg er din følgesvenn for resten av livet. Andre rundt deg kan ikke se eller høre meg, men din kropp kan kjenne meg. Jeg kan angripe deg hvor, når og hvordan jeg vil. Jeg kan tilføre deg voldsom smerte eller, om jeg er i godt humør, tilføre deg verking over alt.

Jeg husker når du og Energi løp omkring og hadde det morsomt sammen. Jeg tok Energien fra deg og ga deg Utmattelse i stedet for. Forsøk å ha det morsomt nå! Jeg tok til og med God Søvn fra deg og ga deg Fibro-tåke i bytte.

Jeg kan få deg til å dirre innvendig, eller få deg til å fryse eller svette mens alle andre har det behagelig. Ja, jeg kan også få deg til å føle angst eller depresjon. Har du planlagt noe eller ser frem mot en spennende dag, så kan jeg også ta det fra deg.

Du ba ikke om å få meg. Av ulike årsaker valgte jeg deg, f.eks.: det var det viruset du aldri ble fri fra eller den bilulykken eller kanskje var det alle de årene med ydmykelse og traumer? Hva som helst, jeg er her for å bli.

Jeg hører at du vil gå til en lege som kan gjøre deg fri fra meg. Jeg ler så jeg hikster. Forsøk du bare! Du kommer til å måtte gå til mange, mange legerfør du finner en som kan hjelpe deg på en effektiv måte. Du vil bli ordinert smertedempende medisin, sovetabletter, energipiller og vil bli fortalt at du lider av angst eller depresjon. Du vil bli anbefalt å prøve TNS, bli massert og bli fortalt at om du sover og mosjonerer regelmessig så kommer jeg til å forsvinne, anbefalt å tenke positivt, blir fornærmet og oppmuntret til å ''rette deg opp''. VERST AV ALT, aldri bli tatt på alvor når du klager til legen om hvordan du føler deg, hvor utmattende livet er hver eneste dag. Din familie, dine venner og dine arbeidskamerater vil alle lytte til deg helt til de blir lei av å høre om hvordan jeg får deg til å føle det og hvilken utmattende sykdom jeg er. En del av dem kommer til å si slikt som "Å du har bare en dårlig dag!" eller "Ja, ja, husk på at du ikke kan gjøre det samme nå som for 20 år siden!" uten at de har hørt det du faktisk sa for 20 dager siden. En del kommer sikkert til å snakke bak ryggen din, mens du langsomt føler at du mister din verdighet i dine forsøk på å få dem til å forstå.
Spesielt når du er midt inne i en diskusjon med et ''normalt'' menneske og har glemt hva du skulle si...
(...)

Ærbødigst
Din Usynlige, Kroniske Sykdom